Trøndelag Fylkeskommune

Historien bak Trøndelags fylkesvåpen

pin2

Hva har Trøndelags fylkesvåpen til felles med Jerusalems våpen og Pavens våpen og flaggfarger?

Når Trøndelag samles 1.januar 2018 blir Olavskorset fylkesvåpen. Det er samme fylkesvåpen som Nord-Trøndelag har i dag.

Trøndelags første fylkesordfører vil få en ting til felles med både Vilhelm Erobreren, Keiser Fredrik Barbarrossa, Paven, Olav den Hellige og kongen av Jerusalem?

De har alle styrt under samme våpenskjold – et gullkors på hvitt skjold.

Fylkeskommunal saksbehandling kan ta lang tid. Det viser historien bak fylkesvåpenet som Nord-Trøndelag fikk etter vedtak i fylkestinget i 1956. Da hadde deg gått nøyaktig 50 år siden daværende amtmann Torvald Løchen tok initiativet til at fylket fikk seg eget våpen og segl.

Men det skjedde åpenbart ingenting fra 1906-07 til Norges Bondelag – av alle – satte ned sin egen nemnd i 1928. En nemnd som fikk i oppdrag å utrede spørsmålet om merker for alle landets fylker. Det var på høy tid, mente bondelaget, og viste til at det kommunale selvstyre ble innført i 1837.

«Innvia» av Qusling
Nemnda, som ble ledet av Johan E. Mellby, kom med forslag til våpen for alle landets fylker. For Nord-Trøndelag sin del lød forslaget: hvit bunn, gull kors. Begrunnelsen var hentet fra historien. Ifølge Snorres kongesagaer hadde kong Olav et slikt skjold da han ble drept under slaget på Stiklestad. Det såkalte «Frostatingsseglet» var også vurdert brukt som fylkesvåpen – i tråd med det som var fylkestingets uttrykte ønske fra 1907.

– Seglet ansås ikke skikket som fylkesmerke. Det var uten heraldisk karakter og usikket til å brukes som flagg, ble brukt som begrunnelse for å si nei til det gamle segl fra Frostatinget.

Bondelaget tok det nye fylkesmerket for Nord-Trøndelag i bruk, blant annet i forbindelse med bondetinget møte i Trøndelag i 1930. Også andre kom til å ta gullkorset i bruk før fylkestinget endelig fattet sitt vedtak. I okkupasjonstida ble det brukt av Nasjonal Samling, og merket ble sannsynligvis «innvia» av Vidkun Quisling under et NS-stevne på Stiklestad i 1942.

Fra paveflagg til fylkesvåpen
10 år etterpå – i 1952 – nedsatte fylkesutvalget i Sør-Trøndelag en komité som skulle utrede et eget fylkesmerke for Sør-Trøndelag. De kom til å anbefale et samarbeid mellom de to trøndelagsfylkene. Følgen ble at fylkesutvalget i Nord-Trøndelag i året 1955 fattet vedtak om å innføre et eget fylkesvåpen.

Mange var inne i bildet i den forbindelse. Men den faginstans som veier tyngst i slike sammenhenger er de som er eksperter innenfor det som kalle heraldikken – læren om våpenskjold og alt som har med våpenmerker å gjøre. Arkivar Hallvard Trætteberg i Riksarkivet var landets fremste sakkyndig på området, og han fikk et avgjørende ord med da vedtaket om fylkesvåpenet ble gjort året etter.

Trætteberg gjorde en omfattende utredning. Han trekker linjer bakover – ikke bare til Olav den hellige, Snorre og Heimskringla – men til blant andre Kongen av Jerusalems våpen, Vilhelm Erobrerens fane, Keiser Fredrik Barbarrossas korsfarerskjold, og Pavens våpen og flaggfarger. Det de har felles med det nordtrøndersk fylkesvåpen er at det er et gullkors på sølv (eller hvit) bunn, og er alle unntaket til de heraldiske regler fra 1150 om at gull på sølv var forbudt.

– En moderne form
Fylkestinget fulgte arkivarens anbefalinger, både i forhold til fargebruk og trekantformen i våpenet. Trætteberg hadde en sterk anbefaling av trekanten:

– Trekantformen er en fullgyldig moderne form, er blant annet vanlig for offentlige våpen i England og gir god mulighet for elegante virkninger. Jeg anbefaler at Trøndelagsfylkene gjennomfører denne form, skrev arkivaren i sin utredning.

Kilde: Våpen og segl for Nord-Trøndelag fylke. Særtrykk av Nord-Trøndelag fylkestings forhandlinger i 1956.